Der det nye livet lever

Se så fint vi har det.

Det er ganske rart, ganske anderledes, ganske fint, ganske midlertidig, ganske forventningsfult, ganske kult. Å være student. Her på sunniva kikker jeg på videregåendeeleven på vei til gymmen, på vei fra gymmen. Og når Finn går forbi åpner jeg vinduet og roper "hei Finn!". så roper han hei og sier at jeg må holde fast på det som er sant eller noe annet oppbyggelig. Johanne kom også bort en dag, ringte på og sa hei. fint. Jeg er tilgjengelig, hvis du bor i bergen i alle fall. Det er jo ingenting å ta for gitt.

Av og til går jeg bort på haugen og har time, men det er ikke så stilig. aller helst sitter jeg her ved vinduet mitt og drikker vatn og tar notater. Så kommer Gard på lunsj, eller jeg går på lunsj til gard. På veien treffer jeg kanskje Lars Kristian som kjenner igjen de som driver med sport på TV.

Det er et godt liv.

For å se litt av hva annet jeg driver med, sjekk www.hordviknmu.blogspot.com og www.nattkafeen.blogspot.com.

Dagens Næringsliv

Hvilken næring fyller du deg med om dagen?Kom bare til å tenke på.. Det var ikke det jeg tenkte jeg skulle skrive litt om; jeg ville heller skrive litt om hva som skjer om dagene. Så altså, i ikke-kronologisk og lite gjennomtenkt rekkefølge:

-Gard har skrevet på bloggen sin (avantgard-gard.blogspot.com) om sin motvilje mot blogging
-Gard er sur fordi ingen har kommentert bloggen hans (ved nærmere ettertanke henger vi kanskje begge etter, ettersom vi ikke har solgt sjelen vår til facebook. Begynn med klinkekuler i POG's glansdager...)
-Marthe har reist til Colombia, og jeg har også lyst. Men Gard og jeg skal jo bo der litt når det blir tid for det, så. Jeg trøster meg med det! Samt speiderleir i Colombia neste sommer.
-ang. speiderleir: Vi reiser på lørdag! www.kretsleir.no for spesielt interesserte.
-www.samordnaopptak.no - noen andre som kjenner det i magen? Jeg skal ikke til afrika eller ansgar til høsten, men derimot til Erik Pontoppidans gate 8. 5018 Bergen velkommen! Har fått låne en stol av øyvind og skal på fretex også, så dette kan bli fint.

Forøvrig er Stine og Aleksander et ekte par, og Torstein er hjemme fra siv.ing.studier. Han jobber på gølvet på Hordvikneset, sammen med guten min. Straks tar jeg bussen til Midtbygda sjukeheim. Jobben min er bl.a. å lese avisen sammen med de gamle. Misunn meg gjerne.

Nokre saksopplysningar

1. Eg likar mobil. Eg treng sjølvsagt ikke mobilen, eg kjem til himmelen på grunn av Jesus og ikkje mobilen, men. Eg LIKAR han. m\Mobil gjer livet lettare.
(Den siste tel kanhende ikkje alltid, men dét får vi ta ein annan gong)

2. Eg har kontaktar. Venner, familie, speiderane mine, speiderkontakter, neste-haust-kontaktar.. Dei er greie å ha. Greie å ikkje miste. då vert det så mykje styr.

3. Eg har knust glaset på mobilen. Slikt hender når du tøffer deg for gutane i vegen.

4. Enn så mykje eg likar mobilen min, har eg heilt sikkert fukta han. Fleire anleiingar: regn, svette, blod, tårer. Vasken på badet når eg dusjar.

5. Eg har ikkje full konto akkurat, og uansett lite lyst til å bruke penger på mobil.

Konklusjonen er: Mobilen min, som eg ikkje treng men treng litt likevel, har fått medfart og skrantar litt. Eg gruar meg til den dagen han ikkje lengre verkar i det heile. Eg er for treg og dum til å skaffe meg ein ny før den dagen.


kva gjer ein med slikt?

Stemning

Flere enn meg som kjenner begrepet "sovestemning"?

Jeg skulle kanskje, burde vel, hadde nok hatt godt av å vært i seng for en times tid siden. ingenting spesielt som måtte gjøres, ikke noe stress, alt klart i grunn. Opp tidlig i morgen osv. Jeg tenkte på det. Men. Det gikk liksom ikke. Det var rett og slett ikke steming, ja, akkurat: Sovestemning.

Hva jeg gjorde? Jeg skar en skive av det fantastisk gode brødet pappa har skaffetoss, besudlet det med nugatti og nøt det. leste litt blogger, googlet meg selv(alltid kjekt å vite hva som kommer opp, i tilfelle andre skulle gjøre det). og skrev en blogg.

nå er jeg klar.

O lykkelige skidag

I går var ein vidunderleg dag.

Skidag. Ein fiks idé i rom 110. Kan hende svirra ein liten tanke om ein gut som likar turski bakarst (evt framst) i hovudet. Skitur vart det i alle fall. Meg og Marthe skreiv oss opp.

Gjetord spreidde seg, og fleire tenkte same tanken. Skitur er tingen. Trekk er for dei kule og late.

Så. Tidleg på morgonen var vi avgårde, på veg mot Kvamskogen. Øyvind bak rattet, Marthe ved musikken og omluften. Mellings, Gard og eg i baksetet med opne vindauge. Mmm digg.

Vel oppe: Joakim Kvåle lærte meg å smøre med raudt over heile skisålen. Marthe, Solfrid Breistein og Kristin tok fellene fatt fyrst som sist. Det nydelege veret var verdt dét og. Arne Berge bar forresten pannekakerøra.

Herleg tur. Vi gjekk til Såta, leikte og brant bål. Var kule på veg ned att. Var kule heile dagen faktisk.

Bilete kjem på ein annan blogg. Eg kranglar med min.

Mitt livsforløp

Etter to utdanningsmesser på like mange dager er jeg nå full i inntrykk om diverse skoler fra Bergen til Cuba. Man skulle tro dette var noe som utelukkende ville virke mot sin hensikt (som forhåpentligvis er å rettlede ungdommen til å ta gode valg når de skal velge utdanning). Men nei. overraskende nok, begynner ting å spisse seg litt til. Det vil si at et halvår på intensivgymnaset for å ta realfag og bli noe high-tech, ikke lenger er ett like aktuelt valg. Heller ikke vil jeg bli tannlege, eller noe med data, eller en som bruker dagen på å male. Nei, gode venner, den mest aktuelle tittelen "som byrg eg meg nemnar", for å tale med Homer, er "fremtidig sosialantropolog med ymse anna kunnskap". Dét virker spennende, det! (Hvis dere i likhet med meg ikke vet helt hva ordet innebærer - snakk med Miriam, hun har en fin fremmedordbok)

Så blir jeg lærer på f.eks universitetet i Bergen etterpå.

En annen åpenbaring jeg har fått nå i disse "Brit kommer snart til å begynne å mase"-tider, er at når det gjelder hva jeg ønsker for livet mitt, må jeg faktisk prioritere. Og det gjelder ikke bare opp-prioritering, som jeg jo er ganske flink til, men også (gulp) nedprioritering. Her trenger vi alle å bli opplyst før eller siden, tror jeg. Min personlige åpenbaring gikk ut på at hvis jeg vil ha et godt og rikt familieliv (på sikt), kan jeg ganske enkelt ikke ta en fancy høyere utdanning som krever min hele og fulle oppmerksomhet i en periode på 10 år. Og hvis jeg i tillegg slenger på et par år i Colombia, og diverse andre reiser... Det går ikke. Passer ikke. Dagene er ikke så lange og årene går fortere enn som så. Åpenlyst? Kanskje. Men det var et lite sjokk likevel når det faktisk gikk opp for meg.

Vi får satse på at det er muligheter for å bruke mitt intellekt som lærer innen sosialantropologi også.

Sjeleskade.

Nei, redd at mi sjel skal ta skade - ?
Venner, d'er mer enn ho kan!
Eg fekk ho slik skapt of laga
beinast frå Herrens hand
at slepp det de kallar skade
innom mi sjele-dør
så takk og velsign og ver glade-
mi sjel er betre enn før!
-Haldiss Moren Vesaas