Mitt livsforløp
Etter to utdanningsmesser på like mange dager er jeg nå full i inntrykk om diverse skoler fra Bergen til Cuba. Man skulle tro dette var noe som utelukkende ville virke mot sin hensikt (som forhåpentligvis er å rettlede ungdommen til å ta gode valg når de skal velge utdanning). Men nei. overraskende nok, begynner ting å spisse seg litt til. Det vil si at et halvår på intensivgymnaset for å ta realfag og bli noe high-tech, ikke lenger er ett like aktuelt valg. Heller ikke vil jeg bli tannlege, eller noe med data, eller en som bruker dagen på å male. Nei, gode venner, den mest aktuelle tittelen "som byrg eg meg nemnar", for å tale med Homer, er "fremtidig sosialantropolog med ymse anna kunnskap". Dét virker spennende, det! (Hvis dere i likhet med meg ikke vet helt hva ordet innebærer - snakk med Miriam, hun har en fin fremmedordbok)
Så blir jeg lærer på f.eks universitetet i Bergen etterpå.
En annen åpenbaring jeg har fått nå i disse "Brit kommer snart til å begynne å mase"-tider, er at når det gjelder hva jeg ønsker for livet mitt, må jeg faktisk prioritere. Og det gjelder ikke bare opp-prioritering, som jeg jo er ganske flink til, men også (gulp) nedprioritering. Her trenger vi alle å bli opplyst før eller siden, tror jeg. Min personlige åpenbaring gikk ut på at hvis jeg vil ha et godt og rikt familieliv (på sikt), kan jeg ganske enkelt ikke ta en fancy høyere utdanning som krever min hele og fulle oppmerksomhet i en periode på 10 år. Og hvis jeg i tillegg slenger på et par år i Colombia, og diverse andre reiser... Det går ikke. Passer ikke. Dagene er ikke så lange og årene går fortere enn som så. Åpenlyst? Kanskje. Men det var et lite sjokk likevel når det faktisk gikk opp for meg.
Vi får satse på at det er muligheter for å bruke mitt intellekt som lærer innen sosialantropologi også.
posted by Solfrid @ 5:51 p.m.
18 comments
